An Enemy of the People in Oslo

Jeg er servicearbeider i Statoil på oljeplattformen Troll A. Dette er verdens største byggverk som er blitt flyttet på etter at det ble bygget.

Jeg tilhører byspasererne, musikkelskerne, restaurantelskerne, LAMBDA-tilhengerne, NRK mp3-spillerne, tipserne, de politisk-diskuterende, de reisende, de som er for å benytte oljepengene, de liberale, de frihetssøkende, de som skiller sak fra person, de snille og de som er født i Vekten men jeg tilhører ikke de konservative, de som gir til tiggere, de trygghetssøkende, de uryddige, de rigide, de kravstore eller provokatørene.

Jeg bor i Oslo fordi en kompis overtalte meg for noen år siden. I utgangspunktet tenkte jeg at Oslo er helt ok å besøke for en helg, men ikke mer. Folk i Stavanger og folk i Oslo er forskjellige – i Oslo har man en litt kjøligere omgangstone. Det sies at man skal være litt forsiktig når man skal bevege seg øst i byen, men en venn av meg ble ranet rett utenfor leiligheten vår på vestkanten. Oslo by har også mye fint å by på; fire distinkte årstider, museer, mange gode restauranter, og teatre – som jeg ikke går i så ofte. Jeg liker været her bedre enn i Stavanger, og den offentlige transporten er fantastisk.

Jeg har hørt om En folkefiende av Henrik Ibsen, men kjenner det vel egentlig ikke. Det å hevde at den sterkeste er den som står mest alene tror jeg noe ikke på. Hvis du står alene, så kommer du ikke langt – alt vil bare bli mye verre. Se bare på rettsaken som har foregått nå.

En endring i livet mitt kom da jeg flyttet fra Stavanger til Barcelona fordi jeg ville flytte til en større by, og fordi mine 2-uker-på og 4-uker-av og gode økonomi gav meg muligheten til det. Jeg ønsket et varmere klima, fine strender, og rikere matopplevelser.

Til forestillingen vil jeg enten gå, eller så vil jeg ta t-banen.