Jeg er statsviter og evig student, og jeg er leder for tenketanken Progressiv.

Jeg tilhører studentene, tenketankerne, elitistene, de som trener mye og de som faster 16 timer om dagen men jeg tilhører ikke de systematiske nettverksbyggerne, frokost-spiserne, høyrepopulistene eller streberne.

Jeg bor i Oslo fordi jeg alltid har gjort det – det er vel den mest presise måten å si det på. Jeg er en redebygger – jeg bygger et trygt miljø og så utvider jeg derfra. Jeg bor også her om ti eller tjue år. Man identifiserer seg med den delen av byen man vokser opp i. Jeg vokste opp på Nordre Aker, og når jeg flytter til Grønland så kommer jeg til å identifisere meg med oppvekst-stedet mitt, mer enn det faktum at jeg bor på Grønland.

Jeg har ikke noe særlig forhold til En folkefiende, men jeg har vel sikkert lest det på skolen eller sett filmen. Det er jo sant at «den sterkeste mann i verden er den som står mest alene». Du er jo det, om du greier å stå der uten støtte. Men Thomas Stockmann står jo ikke nødvendigvis så sterkt da. Han får jo ikke til de tingene han vil. Det er nesten noe psykopatisk ved det å stå så sterkt på sine egne meninger at man nekter å bøye seg for flertallet. Liksom litt Ayn Randi’ish. Min oppfatning er at du er litt gal hvis du insisterer på å opptre på denne måten. Han kan jo ikke være den eneste som besitter sannheten – han var nok ikke et strategisk politisk talent denne Stockmann.

Jeg har snudd meg vekk fra å spise frokost, selv om jeg lenge trodde det var en viktig del av et sunt liv. Først trodde jeg ikke på dette, og tenkte at det bare var noen moteriktige, teite ideer. Men så kikket jeg litt nærmere på det, og forsket på det – og ble etter hvert overbevist om at det å hoppe over frokosten er en effektiv måte for oss å kontrollere det daglige kalori-inntaket vårt på.

For å komme meg til forestillingene så går jeg ut av huset, og ser litt på bilen min. Og tenker at det hadde vært digg å kjøre, men at det er litt vanskelig med parkering. Så går jeg ned mot t-banen, mest sannsynlig ville jeg måttet løpe for å rekke den. Jeg går av på Nationaltheatret stasjon og inn på venstre side av bygget.