An Enemy of the People in Oslo

Jeg er hjemme sammen med moren min. Jeg kan klappe med hendene mine og jeg har akkurat begynt å spise brød. Jeg elsker å sitte i vuggen min, og snart kan jeg sitte uten hjelp. Jeg ser frem til å bevege meg alene fordi verden er et spennende sted.

Jeg tilhører babyene, de som er født og vokser opp i Oslo, lillebrødrene, de heldige og de som lugger men jeg hører ikke til de førstefødte, barna med kolikk eller de vanskelige.

Jeg er født inn i en verden med en mor, far og en søster som elsker meg og hverandre. Vi har alt vi trenger.