Jeg arbeider som seniorrådgiver for Barne-, likestillings- og inkluderingsministeriet. Tidligere arbeidet jeg som journalist, og jeg føler meg fremdeles knyttet til yrket. Jeg er utdannet statsviter ved Universitetet i Oslo og jeg har arbeidet for FN. 

Jeg hører til de som forplikter seg, de fleksible, de modige, journalistene, statsviterne, FN-arbeiderne, de urbane, norsk-pakistanerne, de aktive, de multikulturelle, kvinnene, mødrene og de ambisiøse men jeg tilhører ikke pessimistene eller de som klager.

Jeg bor i Oslo fordi jeg føler meg hjemme her. Jeg utdannet meg her og arbeider her. Jeg setter pris på det urbane livet. Oslo har et stort hjerte og byen har alt - byliv og natur.

En folkefiende er veldig relevant i dagens samfunn, og i livene våre. Alt Ibsen skrev om, handler om undertrykkelse og urettferdighet. Som Dr. Stockmann sier; "den sterkeste mannen i verden er den som står mest alene" Det betyr at du skal stå på dine egne ben, og finne din egen vei. Som norsk-pakistansk kvinne har jeg tatt utradisjonelle valg. Jeg har vært den første med min bakgrunn på mange felt.

Jeg har stått ved mange veiskiller; jeg er en statsviter som skulle bli diplomat, men som endte som journalist og byråkrat. Jeg er glad det har blitt som det har blitt. 

Som regel ville jeg tatt t-banen fra Storo til teatret, men siden vi spiller i helgen så kan det hende jeg tar bilen. Jeg foretrekker t-bane eller trikk.