An Enemy of the People in Oslo

Jeg er frisør.

Jeg tilhører irakerne, frisørene, soldatene, de som ikke skjønner at folk velger å gå til krig, immigrantene, flyktningene, øldrikkerne, de som henger på Møllers og Cinemateket og Litteraturhuset, de som leser, de som fremdeles lærer og de tolerante men jeg tilhører ikke de som absolutt ikke tolererer andre.

Jeg bor i Oslo fordi det var her jeg ble plassert da jeg kom til Norge. Jeg pleide å bo i noen kommunale boliger bak Deichmanske bibliotek. Selv om det var lite, så elsket jeg det - mitt første sted bare for meg selv! Alle innvandrere som blir plassert andre steder i Norge drømmer om å komme til Oslo. På grunn av mulighetene. Så jeg har vært heldig.  

Jeg bare vet at En folkefiende er en kritikk av samfunnet Ibsen levde i. Og jeg tror at utsagnet "den sterkeste mannen i verden er den som står mest alene" er helt sann: Du er sterk hvis du står alene. Og når du er sterk og står alene, så vil folk ailliere seg med deg. En gruppe av mange sterke starter som oftest med en person.

Jeg har endret meg fra å være en som kun tenker på seg selv, til å være en som også tenker på andre.

Til forestillingene tar jeg toget til Oslo S, og så videre med t-banen derfra. Eventuelt tar jeg ekspressbussen som går direkte fra Holmlia til Nationaltheatret.