JEG SPARKER FOTBALL MED STIL
Navn: Adnan Mohamed
Alder: 22
Bydel: Grorud
Nasjonalitet: Norsk-somalisk
Jeg bor med moren min Hakimo og to lillebrødre Ibrahim og Ali og to tanter Uba og Hamdi.
Jeg har akkurat studert ferdig som barne- og ungdomsarbeider på Sogn vdg. Men jeg tenker å ta allmenn påbygning et år og studere videre. Jeg ønsker å bli politi fordi det er drømmejobben min – politiet i Oslo sier de trenger meg.
Jeg tilhører de fotballinteresserte, de som liker å kle seg, de nesteldste i familien, de dameglade, de musikkinteresserte, de som synger, de som har lyst til å bli skuespillere, de som ikke har vært inne på Nationaltheatret før, bilkjørerne, de som ønsker seg kjæreste, de forsiktige, de som er en god venn, de som ønsker seg 11 barn eller mer og de som ikke liker å krangle men som av og til gjør det likevel men jeg tilhører ikke lillebrødrene eller de som spiller basketball.
Jeg har hørt masse historier om Ibsen – at han reiste rundt i verden og at han er en historisk mann. Og han har gater oppkalt etter seg. Vi hadde prosjektarbeid om Henrik Ibsen men det var ganske lenge siden. Det er veldig tøft å stå alene, men jeg tror det er sant at «den sterkeste mann i verden er den som står mest alene». Jeg føler at jeg har måttet stå alene da jeg var yngre, og måtte klare meg selv. Jeg forsøkte å gå på NAV for å få støtte til husleie mens jeg gikk på videregående, men de sa at jeg måtte ta opp et lån. Jeg kunne ikke gjøre dette, fordi det er haram i islam. Så jeg endte med å ta en praksis-plass og så begynte jeg å jobbe på Narvesen ved siden av skolen. Tilslutt ble det for slitsomt å jobbe til sammen seksten timer om dagen med skole og jobb. Så da sluttet jeg skolen i en periode.
Jeg bor i Oslo fordi det er hit jeg kom da jeg reiste til Norge som femtenåring. Vi kom hit for å få et bedre liv, frihet. Leve et bedre liv enkelt og greit. Da vi fløy over Oslo så jeg bare hvitt og is overalt og skjønte ikke hva det var – jeg trodde at snø var gjennomsiktig som isbiter. Til å begynne med tenkte jeg at byen virket kjedelig, og folketom da jeg så ut av blokken jeg bodde i. Oslo for meg er lyden av stillhet der jeg bor.
Norge har endret livet mitt. Nå har jeg et mål som jeg ikke kunne drømme om å ha da jeg var i Somalia. Nå har jeg utdanning. Da jeg var liten og bodde i Somalia og opplevde krigen og all skytingen rundt meg, så lurte jeg på hvilken side jeg kom til å være på – og så begynte jeg å tenke at jeg ville bli politi, men tenkte at jeg aldri kom til å ha noen mulighet til det.
Jeg reiser med t-banen fra Grorud og ned til Nationaltheatret stasjon