Jeg studerer.

Jeg tilhører de som er med i Filadelfia-menigheten, Jesus-disiplene, de som snakker med Gud, de som lever i frihet, danserne og bloggerne men jeg tilhører ikke bloggerne som skriver om det de tror aat andre forventer at de skal skrive om.

Jeg bor i Oslo fordi jeg er født her. Faren og moren min var begge innflyttere til byen, de traff hverandre her, og da jeg ble født flyttet vi fra Holmlia til Nordstrand. Her har jeg bodd hele livet mitt inntil jeg nylig flyttet denne sommeren. Jeg er sikker på at jeg ikke kunne bodd noe annet sted i Norge, men jeg er også sikker på at jeg vil reise litt mer.

Jeg har lest En folkefiende, og skrevet en eksamensoppgave om det. Når det gjelder utsagnet  ”den sterkeste mann i verden er den som står mest alene” så tenker jeg umiddelbart på ABB, for han står jo alene. Men han er ikke veldig sterk, så jeg er ikke enig. 

Jeg har snudd meg vekk fra å leve på en måte som var skadelig for selvfølelsen min, og til Gud og hans tilgivelse: Dette vendepunktet kom da jeg deltok på en bibelskole som nitten-åring.

For å komme meg til forestillingene og teatret sykler jeg ned Bogstadveien og gjennom Slottsparken. Eller så tar jeg trikken. Egentlig kunne jeg bare gått - det er ikke så langt.