Jeg er for tiden arbeidsledig.

Jeg tilhører spanjolene, de arbeidsløse, de som ikke gir opp og de modige men jeg tilhører ikke de nervøse eller de som sitter hjemme og venter på at ting skal fikse seg.

Jeg bor i Oslo fordi jeg tror at Oslo kan være bedre for meg, og etter hvert for familien min. Bedre enn Spania og Mallorca. Skolesystemet og den sosiale velferden er bedre her, og de sosiale forskjellene er mindre. Menneskene her respekterer hverandre. Der jeg kommer fra er det ikke sånn. 

Jeg kjenner ikke til En folkefiende, men jeg ønsker å lese det. Sitatet «den sterkeste mann i verden er den som står mest alene» minner meg på at jeg er veldig alene akkurat nå. Og du må være sterk for å være alene. Men det minner meg også om min svakhet: familien min – kona og barna som er igjen i Spania.

Det var et vendepunkt for meg da jeg flyttet fra Spania for å bosette meg i Norge.

Jeg tar banen rett fra Tøyen til Nationaltheatret.