Jeg tilhører de som liker å være i aktivitet, de som bruker playstation, pizza-spiserne, fotball-supporterne, kino-og film-entusiastene, de sosiale, morgenfuglene og de klesbevisste  men jeg tilhører ikke de som blander seg inn i andres problemer, de utålmodige eller de politiske.

Det er vanskelig å svare på hvorfor jeg bor i Oslo men jeg skal forsøke: Jeg har kommet hit for å oppleve frihet, og for å få meg en utdannelse. Jeg ønsker ikke å huske det livet jeg forlot. Da jeg kom til Oslo og landet på Gardermoen så jeg bare trær. Det første jeg tenkte da jeg ankom Oslo var at det kunne minne meg om Yemen. 

Jeg har ikke hørt om En folkefiende men jeg har hørt om Henrik Ibsen. Han står på en statue utenfor teatret.I Somalia finnes det mange poeter. Når det gjelder utsagnet “den sterkeste mann i verden er den som står mest alene” så er min første tanke at slik snakker vi også i Somalia – i gåter og i sirkler. Om det er en oppgave du kan takle, så kan du stå alene, men noen ganger er oppgaven så vanskelig at man trenger å være flere. Jeg har aldri vært i en situasjon der jeg har vært nødt til å stå alene, men om det var slik – og jeg visste at jeg hadde rett, så ville jeg ha stått for det. Ibsen brukte tiden på å skrive om noe som var viktig for verden – det er opp til oss å akseptere det. 

Et vendepunkt for meg var da jeg måtte gi opp skolen fordi jeg hadde misforstått og kommet en dag for sent. På grunn av dette har jeg mistet noe av motivasjonen min.

Til forestillingen reiser jeg med t-bane fra Grorud til Nationaltheatret.