An Enemy of the People in Oslo

Jeg er i svangerskapspermisjon for tiden, men jeg har en bachelor i matematikk fra Abia State University, og jeg planlegger å ta en master når jeg er ferdig med permisjonen. Jeg vil gjerne bruke matematikk-utdannelsen til innovasjons- og gründer-virksomhet/revisor-arbeid.

Jeg hører til nigerianerne, de livlige, de som liker sommer og varme, de sosiale og de familiekjære men jeg tilhører ikke feste-og-nattklubbmenneskene eller de som liker å vise seg frem.

Jeg bor i Oslo på grunn av mannen min – jeg kom hit på familiegjenforening fordi mannen min jobber som olje-ingeniør i Statoil. Første inntrykket av Oslo var at det var kjedelig og mørkt , og at menneskene her var kalde. Fra Nigeria er jeg vant med at folk tar kontakt, og snakker med totalt fremmede, mens her opplever jeg at man knapt hilser på naboen. Jeg levde et godt og komfortabelt liv i Nigeria, men noen ganger har jeg følelsen av at nordmenn ser på oss svarte som mindre utdannede,eller at vi mangler kvalifikasjoner og derfor burde være fornøyd med mindreverdig arbeid. De blir "overrasket" hvis du har en bra jobb eller kjører en fin bil. Jeg liker ellers det multikulturelle aspektet ved Oslo, og jeg liker at du kan få tak i mat fra hele verden her. Jeg liker den friske luften, og at det er så mye grønt her. At elektrisitetsnettverket er stabilt, og den offentlige kommunikasjonen fungerer godt. Alt er så lett tilgjengelig her.Folk er siviliserte.

Jeg ser en forbindelse til Tomas Stockmann. Han var så overbevist om at det var rett, så han stod på sitt samme hva som kom til å skje. For meg så er dette modig. Jeg tenker det er sant at man på en eller annen måte blir ansett som rar hvis man stikker seg ut. Alle ønsker vel å bli akseptert, og hvis du stikker deg ut så vil du få kritikk. Men selv om sannheten viser seg å ha en bitter ettersmak, så vet man ihvertfall at man gjorde sitt beste.

Det var et vendepunkt for meg å få barn. Jeg har innsett at jeg selv må ta ansvaret for oppdragelsen deres, også deres emosjonelle og fysiske velvære. Jeg har vært nødt til å bli mer organisert og planlegge fremover. Hjemme i Nigeria ville jeg hatt familien min til å hjelpe meg med å ta vare på barna,

Jeg reiser med tbanen fra Veitvet til forestillingene på Nationaltheatret.