Jeg er pensjonist, men jobber likevel som støttekontakt. Tidligere har jeg hovedsakelig jobbet i bokhandel, i tillegg til at jeg har prøvd meg som lærer i skolen.

Jeg tilhører holistikerne, Naturvernforbundet, Miljøpartiet De Grønne, Oslo Viseklubb, Fremtiden i våre hender, eksistensialistene, de som ikke har TV, mødrene og de som er mot atomvåpen men jeg tilhører ikke klimaskeptikerne, de konservativt religiøse eller de teknologiske.

Jeg bor her i Oslo slik jeg nesten alltid har gjort. Jeg er født og oppvokst på vestkanten, rett ovenfor Ullevål Stadion. Som ung beveget jeg meg aldri over på østkanten. Da jeg jeg var førti år gammel var det en venn av meg, som selv var fra Drammen, som tok meg på en sightseeing. Det var første gang jeg besøkte Grünerløkka.

Jeg har lest En folkefiende - det er ikke blant de beste stykkene til Ibsen, til det er det for skjematisk og sorthvitt, men tematikken er jeg opptatt av. Jeg husker godt replikken " den sterkeste mann er han som står mest alene", men jeg er ikke enig - vi mennesker er sosiale dyr.

Jeg vokste opp i et religiøst hjem og hadde en sterk personlig tro. Men så ble jeg sammen med en ateist. Han ga meg boken Nihilisme som bla tok for seg det ondes problem, og da falt troen på gud sammen.Uten gud ble det tungt og ensomt

Jeg ville reist med 54-bussen til Nationaltheatret.