An Enemy of the People in Oslo

Jeg arbeider som rådgiver i Bellona.

Jeg tilhører miljøvernerne, de umusikalske, familiefedrene, fjordbrukerne, parkbrukerne og havnegutta men jeg tilhører ikke de grådige, de som sløser, de overfladiske, de kunnskapsignorantene eller de uærlige

Det er flere grunner til at jeg bor i Oslo, det gir meg en mulighet til å realisere både mine yrkesmessige og mine private ønsker og visjoner: Fordi det er hovedstaden i Norge, og fordi det er en by jeg liker veldig godt. Jeg setter pris på at den har mange gode store grønne lunger, fjorden, marka,  og det at jeg har et stort og godt nettverk i byen. Jeg tror nok at jeg bor her om ti år. 

Jeg tror ikke jeg har sett En folkefiende på teater, men jeg burde vel ha lest det. «Den sterkeste mann i verden er den som står mest alene» betyr for meg at skal man forandre noe, så må man tørre å tenke egne tanker uten å ta hensyn til hvordan det blir oppfattet. Du må skrelle bort alle behagelighetshensyn, som ligger utenpå et hvert menneske. Skal du nå frem med et ærlig budskap så må du først være ærlig med deg selv. 

Jeg ser mange vendepunkter i livet mitt. Jeg hadde en lang periode i livet hvor alt gikk i fire-års intervaller – jeg kunne se fire år tilbake og være overraska over hvor jeg var i livet. Da jeg som atten-åring flytta til Lofoten og ble fisker, var det noe som var utenkelig for meg som fjorten år gammel gutt. Da jeg var et par-og-tjue var jeg skipper, og fire år frem var jeg plutselig blitt miljøverner. En tre, fire år etter det hadde jeg blitt familiefar, noe som også var fjernt fra min virkelighet fire år tidligere. 

Jeg setter meg på trikken ned til forestillingene og teatret.