Jeg er gallerimedarbeider på Kunstnerforbundet, og fra høsten av begynner jeg på Kunstakademiet på KhiO. Jeg har søkt på kunsthøyskoler siden videregående. Jeg føler ikke at jeg har et annet valg selv om det å bli kunstner ikke er så samfunnsnyttig. Jeg vil absolutt ikke ende som formgivings-lærer. I hvertfall ikke sykepleier.

Jeg tilhører de moderne flyttsamene, de som har flyttet mange ganger, de som fotograferer, de som aldri har pakket ut alle eskene sine, de som har oversikt over det meste av det som skjer i kunstfeltet i Oslo, de fornuftige, de som fortsatt spør mamma etter penger og de som jobber deltid men jeg tilhører ikke de sports interesserte, de fanatiske eller de som krangler over hva man skal se på tv. 

Jeg bor i Oslo på grunn av studier. Jeg skulle bare bo her i et år, men man blir liksom bare stuck her. Kanskje fordi det er best å bo her i forhold til bygda. Det er så mye mer som skjer her. Jeg håper jeg ikke bor her om ti år. Jeg føler meg midlertidig hjemme her nå – jeg følte meg som en turist i et halvt år. Så ble Oslo også min. Det å navigere, og lage seg minner på ulike steder er viktig. Jeg ser steder annerledes nå enn før. Tøyensentret for eksempel var før en ugjennomtrengelig masse, nå når jeg bor i nærheten er det blitt mer åpent for meg. Det er mange som kjenner hverandre som kommer hit til byen, men som ikke nødvendigvis fortsetter å holde kontakten. 

Jeg kjenner ikke til En folkefiende mer enn at jeg at jeg hadde hørt tittelen fra før. Jeg vil ikke si «den sterkeste mann er den som står mest alene» er den sterkeste. Man er selvfølgelig sterk hvis man står mot alle andre, at man står på sitt og ikke vingler. Norge er et sosialdemokrati, likevel er det ofte minoriteten som skal stemme over majoriteten – og da mener jeg maktminoriteten. Jeg spør: er Tomas Stockmann sterk eller fanatisk eller blind? Styrke defineres av konteksten. 

Til forestillingen så vil jeg sykle gjennom Tøyen og Grønland og oppover til Nationaltheatret.  Eventuelt sniker jeg på t-banen. Hvis jeg føler meg virkelig generøs så betaler jeg. Tretti kroner for en fem minutter lang tur er dyrt.