Jeg er utdannet jurist, og jeg gikk nylig over fra Landbruksdepartementet til Miljøverndepartementet, hvor jeg jobber som rådgiver.

Jeg tilhører de partipolitisk nøytrale, de samfunnsengasjerte, de aktive, de som trener, de oppmuntrende, de sosiale, byråkratene, distriktsforkjemperne, bondesønnene, vestlendingene, ressursforvalterne, de som tror på gode løsninger og de pragmatiske bygderomantikerne men jeg tilhører ikke de høyreradikale, venstreradikale, de som bare trener alene, fundamentalistene eller de som vil flytte markagrensa.

Jeg bor i Oslo på grunn av jobb, og fordi Oslo har mange fine kvaliteter som gjør det til et bra sted å være. Det er blant annet Nordmarka, fjorden, et rikt kulturtilbud og et mangfold av innbyggere. Jeg kommer til å bli boende her. 

Jeg har hverken lest eller sett noen teateroppsetning av En folkefiende, men jeg har sett en filmversjon. Jeg likte ikke den noe særlig. Påstanden om at «den sterkeste mann i verden er han, som står mest alene», føler jeg er sann. Det krever masse styrke å stå alene og oppreist, om man har mange mot seg.

På mange måter kan man si at jeg har skiftet side i arbeidslivet. I tre år arbeidet i Landbruksdepartementet for å fremme norsk landbruk på en bærekraftig måte. Miljøverndepartementet var her ”motpart” i en rekke saker. Jeg gikk nylig fra den jobben til å jobbe med miljøvern i Miljøverndepartementet, på grunn av at jeg så muligheter til å få en stilling med mer ansvar, og en bedre lønnsutvikling. Jeg har tro på at vi får til bedre og mer langsiktige virkemidler for miljøet dersom miljøvernpolitikken utformes av, eller sammen med, personer som har bakgrunn også fra andre sektorer. 

Til forestillingene på Nationaltheatret tar jeg 13 trikken fra Grefsenveien til Nationaltheatret.