An Enemy of the People in Oslo

Jeg driver mitt eget foretak hvor jeg holder på med utleievirksomhet. Jeg er også politisk engasjert i Fremskrittspartiet og har verv i FPU. 

Jeg tilhører leder-emnene, svenskene, Frp’erne, de liberale, de nyskapende, de som ser mulighetene, hundeeierne som egentlig ikke liker hunder, de som alltid sier hva de mener, sjefene og de som jobber mye men jeg tilhører ikke de venstrevridde, de ansvarsløse, de som blir ledet av andre, de som gir opp, de som kjører buss eller de som går i joggebukser. 

Jeg har bodd i Oslo i snart fire år, jeg dro først til Stavanger fordi jeg ønsket å se på mulighetene for å arbeide innen olje-bransjen. Men etter hvert bestemte jeg meg for å flytte til Oslo fordi Oslo virket som en kulere by. Jeg trives her i Oslo – det er en fin by, passe stor. Jeg savner av og til Sverige, på mange måter ligger vi litt lenger fremme. Mye av det politiske som diskuteres her nå, diskuterte vi for mange år siden. Slik som privatisering for eksempel. Utvalget i Sverige er mye større. Men mulighetene er større her, og om ti-femten år har Norge sikkert tatt igjen Sverige. Og jeg vil gjerne være med å skape den fremdriften. Her er ti ting som kan gjøre Oslo bedre: tillate større og flere bygninger, rydde opp i Oslo sånn at det er en trygg og sikker by, få slutt på tigging og få slutt på narkotika-misbruket, og i tillegg bør vi få fjernet en del av byråkratiet og lovregler. 

Jeg har hørt om Ibsen, det er jo den eneste store dikteren Norge har. Men En folkefiende har jeg ikke noe forhold til. Jeg kjenner meg likevel igjen i utsagnet «den sterkeste mann i verden er den som er mest alene». Jeg vet jo at det er sånn – de som er sjefer, de som leder andre, ender ofte med å stå alene. Jeg mener at den beste egenskapen til en leder er nettopp det: å ha mot til å stå alene. 

Et vendepunkt for meg var da jeg bestemte meg for å flytte fra Stockholm – jeg brukte sikkert et halvt år på å finne ut hva jeg ville. Men jeg bestemte meg for å følge mottoet: «Always follow the smell of money» og så flyttet jeg til Norge.

Jeg velger enten å spasere fra leiligheten min på Frogner, eventuelt tar jeg bilen min.