Jeg går i barnehagen, på Holte Barnehage. Når jeg blir stor vil jeg bli brannmann.

Jeg tilhører de som liker Lynet McQueen, barne-tv-titterne, banos-elskerne, syltetøyelskerne, vannspreder-baderne,  de som har brannmann Sam-boka, de som liker barnehagen, snøballkasterne, de camping-ferierende og de som kan telle til atten men jeg tilhører ikke de som liker skinke, de som liker å legge seg om kvelden, campingbil-eierne eller de rike.

Jeg vet ikke hvorfor jeg bor i Oslo men det er nå her jeg bor. 

Nei, nei, nei, nei, nei, nei jeg har ikke hørt om En Folkefiende. 

Jeg tenker at man er sterk når man er alene, men sterkest når man står sammen. De sterkeste jeg kjenner er Silje og Tom. 

Jeg har opplevd et vendepunkt: Jeg endret meg fra å tro at det ikke gikk an å sykle uten støttehjul, til å erfare at det går an: Den 22 mai klarte jeg det nemlig. For meg oppstår det et dilemma de gangene vi har "Ha-med-dag" i barnehagen og jeg kan ta med bare én «ha-med-ting». Da er det så vanskelig å velge hvem av bilene mine jeg skal ta med; racerbilen som sladder eller "Lynet-McQueen-racerbilen".

Vi må ta t-banen til teatret, og da tar vi den lille tunnelen som man kan gå gjennom og så er vi på Nationaltheatret.