Jeg studerer farmasi på Farmasøytisk institutt, den eldste bygningen på Universitetet i Oslo, Blindern, og jobber i tillegg på Boots Apotek på Grorud Senter. 

Jeg tilhører studentene, de selvstendige, de konsekvenstenkende, de forsiktige, fotografene og de som gir men jeg tilhører ikke de spontane, de sportsinteresserte, storesøstrene eller de som vil gifte seg.

Jeg er født og oppvokst i Oslo. Jeg ville studere farmasi, og kunne flyttet til Tromsø fordi jeg kom inn der. Men jeg syntes det ble litt langt unna, så derfor valgte jeg å studere her hjemme. Jeg kjenner byen, og har vennene mine her. Det er trygt å være her. Men jeg har lyst til å flytte og oppleve noe nytt, så etter studiene vil jeg flytte til Stavanger eller Trondheim. Lyden av Oslo er for meg busslydene – vi bor rett ved en bussholdeplass.

Mitt kjennskap til Ibsens stykker kom gjennom skolen; jeg valgte Peer Gynt fordi det hadde jeg hørt om. En Folkefiende har jeg ikke hørt om før nå. Det å si at den sterkeste mann i verden er han som står mest alene, det er jo sant da. I felleskapet følger man jo bare hverandre, og tør ikke å si sin mening. Man tør ikke skille seg ut. Jeg skulle ønske at jeg var sterkere sånn. Jeg er redd for å bli utstøtt. Jeg synes at det å holde med flertallet kan være et tegn på svakhet. Men det spørs jo i hvilken sammenheng da. 

For meg har det vært et vendepunkt å ikke tenke så mye på hva andre mener om meg, men heller kjenne etter hva jeg selv mener. Foreldrene mine oppfordrer meg til å gifte meg før jeg flytter ut, slik at jeg har en ektemann som kan passe på meg. Men jeg ønsker å bo alene og ta vare på meg selv.

Til forestillingene på Nationaltheatret vil jeg ta toget fra Grorud stasjon til Nationaltheatret.