An Enemy of the People in Oslo

Jeg jobber i gamle Oslo, på Rimi. Jeg er låsansvarlig og det innebærer at jeg låser om kveldene etter at butikksjefen har gått hjem og jeg har ansvaret for kasseoppgjøret og lignende. 

Jeg tilhører flyktningene, asylsøkerne, kjærestene, iranerne, de selvstendige, de gjestfrie og de som trener mye men jeg tilhører ikke kaffedrikkerne, drankerne eller matlagerne.

Jeg bor i Oslo fordi jeg har jobb her. Det er her venninnene mine er. Jeg er lei av å flytte og synes jeg har flyttet nok, men jeg tror ikke jeg kommer til å bo her om ti år. Jeg har lyst til å flytte til Canada eller USA - kan hende jeg bare lyst til å oppleve et annet miljø. I Norge har jeg opplevd så mye ubehagelige ting. Folk har fortalt meg at USA ikke er noe særlig men jeg vil uansett finne ut dette selv. Jeg liker ikke Oslo noe særlig, etter voldtektbølgene. Her vi bor nå våkner vi av sigøynere som krangler. Det er ikke hyggelig å se de tingene i Oslo. Jeg ville helst bodd vest i Oslo dersom jeg kunne. Jeg er ikke rasist, men jeg synes at det er vi utlendinger som ødelegger for oss selv. Det er vi som driver med kriminalitet. På Bygdøy er det jo bare nordmenn som bor, vi kjører dit ut innimellom og der føler man seg tryggere. Det ville vært fint å bo der. Hvis jeg skal dra hjem til Furuset om natta, så føler jeg ikke at det er trygt. Det jeg liker aller best med Oslo er at man kan få tak i alt – mat for eksempel. Det er lettere å reise ut til andre land herfra byen. Jeg liker også at man kan gå på ski. Jeg har faktisk kjøpt meg et par. Første gang jeg stod på ski, var etter tre måneder i Norge. Jeg ble tatt med på en langtur. Dagen etter klarte jeg ikke gå.. 

Jeg er helt enig i utsagnet «den sterkeste mann i verden er den som står mest alene». Jeg har stått på egne ben siden jeg var fjorten år. Den første jobben min var å selge avis på søndager. Etter det fikk jeg jobb som personlig assistent for en funksjonshemmet jente. Det var vanskelig, men jeg forstod at jeg måtte jobbe. Det hadde ikke gått om jeg skulle lent meg på moren min hele tiden. Jeg har stått på men føler meg ikke alene. Jeg har kjæresten min. Han er en fin gutt og han forstår meg. Jeg føler meg ikke alene når jeg sammen med ham. 

Jeg går til forestillingen om jeg har god tid. Om jeg har dårlig tid hopper jeg på en buss.