Jeg arbeider som veterinær og er i tillegg leder i dyrevernsorganisasjonen NOAH.

Jeg tilhører dyrevernerne og veterinærene men jeg tilhører ikke kjøtteterne, jegerne, slakterne, pelsfarmerne eller de som er veldig gruppebevisste.

Jeg holder til i Oslo fordi det er her NOAH holder til. Det er den eneste grunnen til at jeg bor her. Hadde jeg ikke jobbet i NOAH ville jeg nok bare bodd på stedet vårt i skogen.

Jeg har lest En folkefiende et par ganger, og jeg likte skuespillet fra første gjennomlesning. Jeg identifiserte meg jo med Stockmann, objektivt sett så går han jo for det riktige valget. Jeg identifiserer meg også med Petra som føler at hun må si i fra når hun opplever at det blir gjort urett. Jeg kjenner også igjen dette med å få kalde føtter når man skjønner at det vil gå utover egne interesser. Skal du tolke utsagnet «den sterkeste mann i verden er den som står mest alene» positivt, så handler det vel om å ignorere andres kritikk, og ikke bry seg med at det du tror og arbeider for kan støte andre – da er du fri nok til å gjøre det du synes er viktig. Da er du sterk, siden du ikke bryr deg om andres meninger og makt over deg. På den annen side er det helt klart en fordel om flere mennesker kan være enige om noe som er bra. Det er ikke noe poeng i seg selv å stå alene. Men er det nødvendig, så bør du være sterk nok til å gjøre det du syns er riktig. Jeg erfarte dette i en konkret situasjon: Dyretesting er tvungen pensum på veterinærhøgskolen, og jeg nektet å gjennomføre dette. Det var flere andre studenter som ønsket seg alternativer, men de ga opp fordi noen av professorene inntok ganske truende holdninger. Så jeg ble stående alene. Jeg skulle ønske at resten av klassen var med meg, men jeg er glad for at jeg var sterk nok til å stå alene. 

Et vendepunkt for meg var da jeg bestemte meg for at nå er det slutt med å spise kjøtt. Jeg var fjorten-femten år og stod på Bygdøy kongsgård og så på kalvene og tenkte at disse dyrene vil snart bli drept bare fordi noen har lyst på smaken av kjøtt - selv om de selv bare vil leve. I samme periode hadde jeg også fått en undulat. Det å sitte med en fugl på skulderen og spise kylling føltes veldig galt. 

Jeg går til forestillingene. Rett bort Torggata til Karl Johan, og så oppover Karl Johan og ned til teatret.