Jeg er ansatt på Universitetet i Oslo – «Green UIO». Jeg arbeider for å gjøre Universitet i Oslo mer miljøvennlig.

Jeg tilhører friganerne, skeptikerne, de miljøbevisste, de som ønsker å være rettferdige, de som ønsker å være intellektuelle, ateistene, piratene, teknologi-optimistene og pessimistene men jeg tilhører ikke kapitalistene, moteløvene, gourmetene, de statusbevisste, de altfor optimistiske eller de høyreekstreme. 

Jeg bor i Oslo fordi jeg begynte å studere her. Jeg søkte bare i en av de større byene fordi jeg hadde mest lyst til å bo i storbyen.

En folkefiende av Henrik Ibsen er et av mine favorittstykker. Jeg husker sitatet «den sterkeste mann i verden er den som står mest alene», men jeg er usikker på hvordan jeg skal tolke det. Alltid er jo så sterkt ladet. Kanskje han mener at hvis du er sterk så blir du stående alene? Jeg vet ikke, men Thomas Stockmann opplevde det nok slik. Han kan også mene at om du er alene, så blir du sterk. Du kan fort bli sterk av å være alene, selv om det også kan knekke deg. Kan hende det er en av grunnene til at folk i de rike landene ender med å ta livene sine. 

Et vendepunkt for meg kom da jeg gikk fra å være en engasjert og aktivt kristen, til å bli ateist. Det var et valg grunnet på flere ting: Jeg leste det Gamle Testamentet mer grundig, og tok innover meg det som stod der. Hvordan Gud beskrives. Og koblet det mot en del fæle ting i verden. Jeg har alltid vært opptatt av, og bevisst på at verden er grusom. Hvorfor er vi skapt for å oppleve traumer? Det er mulig å forholde seg rasjonelt til at mennesker er onde, men hvordan kan vi forholde oss rasjonelt til at mennesker er så svake i forhold til ondskap -i forhold til å utøve det og i forhold til å erfare det?

Til forestillingene på teatret tar jeg t-banen.