An Enemy of the People in Oslo

Jeg er fotballspiller og elev ved Montessori-skolen.

Jeg tilhører de nysgjerrige og de som ønsker å lære, men jeg tilhører ikke bøllene.

Jeg bor i Oslo fordi jeg ble født her, og jeg bor i et godt miljø og et fredelig samfunn. Jeg liker å sykle, og det er veldig fine og tilgjengelige sykkelstier her. Hvis jeg tenker på Oslo som et lydspor, så ville det vært lyden av en fredelig by der freden plutselig ble avbrutt av en bombe.

Jeg har ikke hørt så mye om En folkefiende, men handlingen som pappa har fortalt meg tror jeg at jeg skjønner litt av. Det handler om en som har rett, men hvis han forteller det, så ødelegges byen. De vil ikke få vite om det som er galt, fordi det vil hindre dem i gå på badeland. Og derfor hindrer det også turismen i byen. Jeg vet egentlig ikke hva jeg synes om utsagnet «den sterkeste mann i verden er den som står mest alene»: Jeg synes det jeg syns og det er vel riktig – du har rett for deg selv, men du har ikke rett for de andre.

Da jeg var 3 år, hadde jeg en bok som handlet om en snegle, og plutselig skjønte jeg at jeg kunne alt. Men et par år senere skjønte jeg at jeg ikke kunne alt. Nå har jeg funnet ut at egentlig kan jeg alt og alle kan alt, fordi det jeg vet, det vet jeg, og det jeg ikke vet, det vet jeg ikke om. I forhold til andre, så vet jeg ikke alt.

Til forestillingen tenker jeg at jeg kjører bil.