Materialbox

An Enemy of the People in Oslo

vøn Rimini Protokoll

Home

previous
enno

Recommend website

JEG VIL ALDRI SLUTTE Å KJEMPE FOR DET JEG ØNSKER Å BLI

Navn: Fikre Assefa

Alder: 35

Bydel: St Hanshaugen

Nasjonalitet: Etiopisk

Jeg bor med kona mi Salam og datteren min i en studentbolig

Jeg er utdannet ingeniør og hydrolog, og mitt spesialfelt er vannanalyse. Jeg har undervist på universitets-nivå, og jeg har også forsket på vann- og miljøproblematikk; vannkvalitets-undersøkelser og ressursgjenvinning.

Jeg tilhører de politiske, de utdannete, de modige, fedrene, de ambisiøse, de som ønsker å lede, asylsøkerne, de sta, diplomatene og de selvsikre men jeg tilhører ikke de late, de irrasjonelle, de som søker et enkelt liv eller de som velger sine egne klær.

Jeg har bodd i Oslo i to år. Jeg bor her av praktiske årsaker. Jeg holdt på med masteroppgaven min på Ås, og så fikk jeg en jobb i Oslo som avisbud for Aftenposten – etter hvert ble det for dyrt å reise frem og tilbake. Den andre årsaken er at her finnes det en etiopisk kirke og prest. Livet mitt er stressende, og derfor er det viktig å ha kontakt med en spirituell leder. For meg så er Oslo et sted hvor jeg kan møte mange etiopiere, og særlig personer som deler min politiske filosofi. Jeg søker asyl her, men jeg er også diplomat for mitt eget land. Byen er et godt sted for politisk arbeid. Men det er en utfordring for meg at det er så dyrt her. Jeg venter på papirene mine, og jeg har ikke det samme livet som etiopiere med papirer har. Dette gjør at jeg holder litt tilbake. Men jeg har håp for fremtiden nå, fordi jeg har fått arbeidstillatelse og myndighetene har fattet et vedtak om å gjenoppta gjennomgang av saken min for å vurdere min rett til oppholdstillatelse. 

Jeg har aldri hørt om Ibsen. For meg så er det ikke en styrke å stå alene. Hvis du er sterk så må du oppføre deg slik at du tiltrekker deg andre mennesker.

For meg var det et vendepunkt å velge og stå i mot regjeringen i Etiopia. Det ville ikke ha vært rasjonelt å gi min støtte til det diktatoriske regime i landet. Jeg kommer aldri til å slutte å kjempe for likhet, frihet, rettferdighet og demokrati i Etiopia. I Norge så forsøker kona mi, og i Etiopia forsøker moren min, å holde meg fra å involvere meg politisk, men jeg kommer aldri til å slutte. Hvor enn jeg er, så ønsker jeg å kjempe for sannheten – å veilede mennesker. Jeg drømmer om å ha makten til å vise folket i landet mitt sannheten. 

Jeg benytter meg av bysyklene for å komme meg ned bakkene fra St Hanshaugen til Nationaltheatret. På vei tilbake går jeg oppover Ullevålsveien.